Illustrasjoner av Gustave Doré

Synden: frafallet

Hva betyr ordet "synd"?

Gud advarte Eva og Adam mot å ete av frukten på "treet til kunnskap om godt og vondt", som symboliserte kunnskap uavhengig av Guds visdom. Det ville ødelegge det åndelige fellesskapet. Gud forventet deres tro og tillit, men tvang dem ikke til lydighet (1. Mosebok 2, 16 – 17).

Satan angrep Eva og Adam med list. Som en slange talte han til dem med kløvet tunge – noe sant, noe usant. Slik narret han dem til å tro at de som kun var skapninger, kunne eie Guds forstand og bli som Gud. Da Adam valgte å lyde Satan, underla han seg Satan som sin åndelige autoritet. Satan overtok makten over jorden og ble "verdens fyrste"  (1. Mosebok 3, 4 – 5).

Slik falt Eva og Adam fra sitt åndelige forhold til Gud – dette frafallet kalles "synden". En destruktiv makt inntok deres vesen og ødela deres guddommelige natur. Derfor er alle deres etterkommere, menneskeheten, født med syndens onde makt i seg. Denne makten viser seg som lyst til det onde og manglende evne til å etterleve Guds vilje. Menneskene ble åndelig døde i forhold til Gud. Eva og Adam måtte forlate Edens hage og døde også fysisk. Bibelen underviser om åndelig død, fysisk død og evig død .

– Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet (Romerne 5, 12).

Bibelen bruker altså ordet "synd" for å beskrive bruddet og den åndelige avstanden som oppstod mellom menneskene og Gud. Det greske ordet "hamartia" betyr å bomme på målet eller "gå feil". Menneskeheten kom på avveier i forhold til Guds fullkomne plan og er under Guds rettferdige dom på grunn av ulydigheten mot Gud (Romerne 3, 12).

Men Gud ga samtidig menneskeheten det første løftet om frelse. Ved å "knuse slangens hode" vil Gud stoppe Satans ødeleggelse og gjenopprette sin plan (1. Mosebok 3, 15).