Illustrasjoner av Gustave Doré

Moses: lovpakten

Hvem var Moses og hva gjorde han?

En langvarig hungersnød tvang israelittene å flytte fra Kanaan til Egypt, hvor de bosatte seg og vokste til et stort folk. Egypts herskere fryktet at de skulle bli så mange at de kunne gjøre opprør og overta makten, og i et tilfelle ble deres guttebarn under to år drept for å begrense folkeveksten. Men én familie la sin gutt i en kurv på Nilen for å redde hans liv. Han ble funnet av faraos datter som ga ham navnet Moses som betyr "sønn", og oppdro ham som egyptisk prins (2. Mosebok 2, 10).

Moses fikk etterhvert kjennskap til sin bakgrunn som israelitt og ble kjent med "Abraham, Isak og Jakobs Gud". Han fikk et kall fra Gud til å lede israelsfolket ut av Egypt og tilbake til Kanaans land (2. Mosebok 3, 10).Farao nektet israelsfolket å dra, men Gud dømte farao og Egypt. Guds domsengel gikk gjennom landet, og den førstefødte i alle egyptiske familier døde den natten. Men domsengelen gikk forbi alle hus som hadde slaktet et offerlam og strøket lammets blod på dørkarmene, slik Gud befalte israelittene å gjøre. Lammets blod beskyttet dem mot dommen.

Samme natt vandret israelsfolket ut av Egypt.  Selv om de opplevde vandringen til "det lovede land" som vanskelig, ledet Gud dem og forsørget dem. Utgangen fra Egypt feires hvert år som Pesach - påske - som betyr "forbigang".

Ved fjellet Sinai opprettet Gud en pakt med dem og samlet de 12 stammene til én nasjon. Pakten besto blant annet av ti bud skrevet på to steintavler. Folket forpliktet seg til å holde budene, men erfarte at de ikke var i stand til å oppfylle Guds hellige krav. De måtte stadig omvende seg for å unngå Guds dom. Budenes dypeste hensikt var å vise dem hvor avhengig de var av Guds nåde (Romerne 3, 20).

Moses regnes som grunnleggeren av nasjonen Israel og jødedommen som religion. Gjennom hans forkynnelse og gjerninger lærte folket å kjenne sin Gud både som en rettferdig dommer og en nådig frelser. Men Moses ledet dem ikke helt inn i "det lovede land", det gjorde hans etterfølger Josva (Hebreerne 3, 5).

(Moses levde ca. 1500 - 1400 f. Kr)